TIMEkspressen fjerner studentrabatten

Laagendalsposten kunne i romjulen melde at TIMEkspressen fjerner student- og honnørrabattene, og erstatter det med et aldersbestemt rabattsystem.

Vedtaket begrunnes blant annet med at studentmassen er svært sammensatt. “I dag er en student så mangt, både en 18-åring på høyskolen og en 50-åring som tar etterutdanning”, uttaler Line Vettestad, markedssjef i Nettbuss Drammen AS til Laagendalsposten.

Studentmassen er veldig sammensatt og har dessuten endret seg de siste årene. I dag er gjennomsnittsstudenten 28 år gammel og 1 av 4 studenter er over 30 år. Det betyr imidlertid ikke at de eldre studentene har bedre råd enn studentene under 30.

Å fjerne studentrabattene er en dårlig idé. Svært mange studenter har en anstrengt økonomi og er dessuten avhengige av kollektivtransport for å komme seg til og fra studiestedet.

Det som trengs er å fjerne aldersgrensene for studentrabattene, for de er for lengst utdatert.

Foto: Alexander Hagstadius/Nettbuss

 

Gjesteblogger hos NITO i dag

Jeg er gjesteblogger hos NITO i dag og skriver om KrF sitt forslag om å innføre studieavgifter for internasjonale studenter.

Innlegget kan du lese her.

 

Ingen skam å snu

I går ble statsbudsjettet for 2011 lagt frem, og jeg fikk meg en overraskelse da jeg så at regjeringen gikk inn for å fordele studiestøtten flatt, fremfor å ha en større utbetaling i august og januar som i dag. Studentene har store utgifter ved studiestart, spesielt til pensumlitteratur og bolig, så dette ville gjort studiehverdagen vanskeligere for veldig mange. Argumentet for å endre utbetalingene var at studentene ville få bedre likviditet på slutten av semesteret. Det er det stort behov for, men løsningen er å innføre 11 måneders studiestøtte, ikke å flytte problemet fra en ende til en annen.

Heldigvis lyttet Tora Aasland til argumentene våre og hun har nå bedt Stortinget om å stemme i mot dette forslaget. Jeg er glad vi har en statsråd som er opptatt av studentenes meninger og som tør å skifte mening når hun får presentert gode motargumenter. Det står det respekt av.

Utover det er jeg glad for at budsjettet har en tydelig utdanningsprofil. Vi visste at det ville bli et stramt budsjett, og derfor synes jeg det er bra at regjeringen prioriterer høyere utdanning, blant annet gjennom å opprette 2200 nye studieplasser. Jeg skulle imidlertid helst sett at studieplassene ble fulgt opp med midler for å sikre at studentene får god undervisning og oppfølging. I dag er det altfor mange studenter som opplever kutt i seminarundervisning og veiledningstilbud, og som hver dag må kjempe om plassen på lesesalen og i auditoriene. Det er på tide at studentene blir prioritert, både i regjeringens og i utdanningsinstitusjonenes budsjetter.

Sist, men ikke minst, er jeg veldig glad for at regjeringen følger opp studentboligbyggingen ved å bevilge midler til 1000 nye boliger. Denne langsiktige satsingen på studentboliger er en viktig forutsetning for å sikre at alle har mulighet til å studere, uavhengig hvor i landet du kommer fra og hva slags bakgrunn du har.

 

Vi har en plan…

…for politikkutviklingen i Norsk studentorganisasjon! (Eller Norgga Studeanttaid Organisasuvdna som vi nylig har vedtatt at vi heter på samisk).

Nå skal arbeidsutvalget og de politiske komiteene våre sette i gang med å utvikle politiske plattformer og annen politikk. Først ut er velferdspolitisk plattform, som skal behandles på neste Landsstyremøte i november. Der skal vi vedta hva vi mener om studiefinansiering, studentboliger, studentsamskipnader og andre temaer knyttet til studentvelferd.

Deretter skal vi løfte debatten om organisering og dimensjonering av høyere utdanning på Landsmøtet vårt i mars. Da skal hele organisasjonen ta stilling til hva vi mener om helt sentrale spørsmål om hvordan vi organiserer høyere utdanning i Norge og hvordan vi vil at utdanningssektoren skal utvikle seg videre. Det er en debatt der jeg vet det er sterke meninger blant medlemslagene våre og jeg ser frem til en utrolig spennende prosess frem mot Landsmøtet behanding av den plattformen. Og så skal vi rett før sommeren vedta en plattform for høyere utdanning og forskning i siste Landsstyremøtet i vår periode.

Til høsten skal Landsstyret behandle likestillingspolitisk og internasjonal plattform, og dermed er det duket for mange spennende politiske debatter i organisasjonen vår fremover.

 

Første Landsstyremøte i NSO!

I morgen møtes Landsstyret i Norsk studentorganisasjon til sitt første møte og jeg er spent på å bli kjent med alle sammen! Det er mange gamle kjente, men også noen nye ansikter, og sammen skal denne gjengen stake ut den videre kursen for organisasjonen.

Arbeidsutvalget har brukt mye tid på å forberede de sakene som skal diskuteres og vi er spente på å høre hva Landsstyret mener om arbeidet vårt. En av de mest spennende sakene er om hvilke politiske plattformer vi skal utarbeide og hvilket tidsperspektiv vi skal ha på arbeidet. Nå er det på tide å sparke i gang politikkutviklingen for alvor og jeg gleder meg!

 

Frafall i høyere utdanning

I NSO har vi lenge vært bekymret for det høye frafallet på enkelte utdanninger. Det snakkes så mye om frafall i videregående utdanning, men når hørte du sist en politiker som uttrykte bekymring for at veldig mange faller fra ingeniørstudiene eller sykepleiestudiene?

Vi skiller mellom to typer frafall i høyere utdanning: De som faller helt fra og de som bytter studium. Det første er det mest problematiske. Det å starte på ett studium, for så å finne ut at man egentlig har lyst til å studere noe annet, er veldig vanlig og kan på mange måter være positivt. Det vil alltid være noe frafall i høyere utdanning – noen blir syke og må avbryte studiene av den grunn, og andre finner ut at de har mer lyst til å begynne å jobbe. Noe frafall er altså naturlig, men når frafallet er så stort som det er særlig på de korte profesjonsutdanningene, så er det grunn til bekymring. Det er problematisk både for studentene, for utdanningsinstitusjonene og for samfunnet. Det hjelper ikke at det begynner tusenvis av nye ingeniørstudenter, når mange av dem faller fra og aldri blir de ingeniørene som samfunnet har behov for.

Så hva kan vi gjøre?
Vi vet for lite om hvor stort frafallet er og hva det skyldes, og derfor trenger vi mer kunnskap om denne problematikken. Men noe vet vi. Mange som faller fra, sier at bedre oppfølging og veiledning kunne forhindret det. Dessverre er det nettopp på oppfølging og veiledning at utdanningsinstitusjonene ofte kutter når økonomien blir trang. Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler er i stor grad basert på økonomiske insentiver, men det finnes få insentiver for å prioritere varierte vurderingsformer, tett oppfølging og veiledning tidlig i studiet. Man kan mene hva man vil om denne måten å budsjettere på, men det er liten tvil om at utdanningsinstitusjonene har tilpasset seg insentivsystemet. Forskningsproduksjonen har økt og man har tatt inn mange studenter fordi dette gir uttelling i insentivsystemet.

Finansieringssystemet mangler også insentiver for samarbeid. Det løste Tora Aasland ved å øremerke en pott med penger på Statsbudsjettet for 2010 til samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. Derfor har NSO foreslått en lignende ordning for å få lærestedene til å prioritere veiledning og oppfølging. Vårt forslag er at det innføres en søkbar pott (vi har foreslått 50 millioner) til å styrke veiledning i studiene, spesielt på bachelornivå, og en tilsvarende pott til å utvikle mer og bedre praksis i utdanningen. Ønske om bedre veiledning og oppfølging, samt bedre praksis, er noe av det vi får mest tilbakemeldinger på fra studentene vi snakker med. Tanken er at institusjonene kan søke på disse pottene hvis de har gode prosjekter innenfor for eksempel forebyggende veiledning.

I tillegg har vi foreslått at det bevilges friske midler til kompetanseheving av vitenskapelig ansatte, både for å bygge forskningskompetanse for de miljøene som mangler det og for å styrke den pedagogiske kompetansen til foreleserne. Dette er helt avgjørende for å heve kvaliteten på utdanningen, men det er veldig ressurskrevende.

Yngrebølgen
Nå venter vi flere studenter inn i høyere utdanning, som en følge av større ungdomskull og sterkere studietilbøyelighet. Det er bra, for samfunnet trenger flere med høyere utdanning, og både statsråd Tora Aasland og utdanningsinstitusjonene omtaler yngrebølgen som en stor mulighet til å sikre at samfunnet tilføres verdifull kompetanse. Tora Aasland har ofte uttalt at en av hennes viktigste oppgaver er å jobbe for flere studieplasser, spesielt innenfor de korte profesjonsutdanningene. Det er jeg enig i, både fordi vi trenger flere med høyere utdanning og fordi god tilgang til høyere utdanning er grunnleggende for prinsippet om lik rett til utdanning.

Jeg er likevel redd for at mange av de nye studentene vil falle fra fordi de ikke får god nok oppfølging. I tillegg til å opprette studieplasser, må Tora Aasland sørge for nok ressurser til at utdanningsinstitusjonene kan ivareta og heve utdanningskvaliteten. Blant annet må det finnes nok (faste!) vitenskapelig ansatte til å drive undervisning, forskning og veiledning. I tillegg er det avgjørende at utdanningsinstitusjonene prioriterer oppfølging av de nye studentene og at de ikke tar opp flere studenter enn de har kapasitet til å gi en god utdanning. Derfor håper jeg at Tora Aasland tar med seg forslagene våre når hun skal kjempe for flere studieplasser og mer midler til høyere utdanning.

 

Eldre studenter – en ressurs, ikke et problem

Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 4. august 2010:

Anna Werenskjold stiller i DN fredag 30. juli spørsmålstegn ved at det blir flere eldre studenter i Norge, og hevder at disse tar opp plassen til de yngre studentene. For oss i Norsk studentorganisasjon er det et grunnleggende krav at alle skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning. Det gjelder også om du velger å studere etter å ha vært i arbeid en stund, vært syk, ufør eller av andre grunner ikke har tatt utdanning rett etter videregående.

Det er en utfordring at antall studenter vil øke i årene fremover, men løsningen for å takle utdanningsbølgen er ikke å stenge dørene for de eldre studentene. For å håndtere utdanningsbølgen må det opprettes flere studieplasser og det må investeres i utdanningskvalitet, spesielt i oppfølging og veiledning av studentene. Det vil bidra til å redusere feilvalg og til at færrre blir forsinket i studiene. Studiefinansieringen må økes slik at studentene kan konsentrere seg om studiene. I tillegg må det legges til rette for at de som ønsker det kan ta studier i utlandet.

Livslang læring er et viktig bidrag til et mer kunnskapsbasert samfunn. Ikke alle vet hva de ønsker å gjøre med livene sine når de er 19 år gamle. Det må være rom for å finne ut at man ønsker å utdanne seg, eller å vende tilbake til studiene, etter å ha jobbet noen år. La oss slutte å se på disse studentene som et problem, og heller diskutere hvordan vi skal sikre at alle studenter i Norge får en utdanning av høy faglig kvalitet.

Anne Karine Nymoen,
Leder for Norsk studentorganisasjon