Ina Tandberg (StL) og jeg hadde dette innlegget på trykk i dagens Klassekampen:
Sats på kunnskap!
Valget er over, og kursen skal stakes ut for fire nye rødgrønne år. Studentorganisasjonene håper det blir fire år med satsning på høyere utdanning og forskning, slik at Norge rustes opp til å takle overgangen fra å være en oljenasjon til å bli en kunnskapsnasjon. Samfunnsutfordringene, som den nye regjeringen må håndtere, står i kø: Vi må håndtere klimaendringene og møte eldrebølgen som treffer oss for fullt om få år. Vi må videreutvikle velferdsstaten, for å kunne tilby gode helsetjenester og et godt skoletilbud til alle, også i fremtiden. Oppskriften for å klare alt dette er kunnskap, og hovedingrediensene er utdanning og forskning. Dagens studenter skal utføre morgendagens oppgaver, fylle nye posisjoner og finne nye løsninger. Vi ønsker oss derfor ambisiøse løfter for høyere utdanning og forskning i regjeringserklæringen, og at disse løftene følges opp i hvert budsjettår.
Vi står overfor en studenteksplosjon i universitets- og høgskolesektoren. I følge stortingsmeldingen ”Utdanningslinja” som ble lagt frem før sommeren, vil det være 80.000 flere studenter i Norge i 2013 enn det er i dag. En av den rødgrønne regjeringens største oppgaver de neste fire årene, vil være å legge til rette for denne massive studentveksten. Utdanningsinstitusjonene har verken økonomi eller kapasitet til å ta i mot så mange studenter med dagens rammer. Når vi på den ene siden ser at det kommer 80.000 håpefulle studenter, og på den andre siden ser at snittalderen til vitenskaplig ansatte skyter i været, mener studentorganisasjonene at det er tid for handling.
Det er positivt at flere ønsker å ta høyere utdanning, det norske samfunnet trenger høyt utdannet arbeidskraft for å løse stadig mer komplekse problemstillinger. Studentorganisasjonene etterlyser imidlertid en plan for den varslede studenttilstrømningen. Vi er bekymret for at løsningen blir å slippe inn for mange studenter, uten å tilføre nødvendige ressurser. Opptrappingen av studieplasser må skje planlagt, og det må følge med friske midler, slik at lærestedene blir i stand til å tilby studentene den kvalitetsutdanningen de har krav på. Hva er prislappen på en studenteksplosjon, og har regjeringen tenkt å prioritere en økonomisk opptrapping for fortsatt å tilby god og gratis høyere utdanning?
Manglende bevilgninger, kombinert med høye lønnsutgifter og stadig økende behov for kostbart utstyr, har ført til at utdanningskvaliteten allerede i dag er under sterkt press. Mindre økonomisk handlingsrom for utdanningsinstitusjonene får direkte konsekvenser for studentene. Det fører til kutt i seminarundervisning, kutt i emnetilbudet og dårligere oppfølging av den enkelte student. Resultatet er dårligere kvalitet på utdanningen, og i neste omgang dårligere kvalitet på de ferdigutdannede som skal ut og utføre viktige oppgaver i samfunnet. Dette er status quo for utdannings-Norge, og det hviler et stort ansvar på den rødgrønne regjeringen som har fått ny tillit. Utdanningskvalitet koster både penger, forpliktende innsats og vedvarende vilje til å prioritere utdanningssektoren.
Studentorganisasjonene anerkjenner paradokset i at regjeringen de siste to årene har bevilget mer penger til sektoren, samtidig som utdanningsinstitusjonene rapporterer om mindre handlingsrom. Derfor støtter vi at det nå skal gjøres et arbeid for å undersøkt dette, noe som forhåpentligvis kan gi oss en felles virkelighetsforståelse. Vi mener likevel at det ikke kan være noen tvil om at det er behov for økte bevilgninger, og at det nå trengs handling. Å vite at det gjøres et arbeid for å finne ut hvor de økte ressursene i høyere utdanning har blitt av, hjelper lite for masterstudenten som i dag må vente 4 uker på veiledning til masteroppgaven sin. Det hjelper lite for sykepleierstudenten som jobber med utdaterte maskiner fra 1970. Det hjelper lite for ex.philstudentene som sitter i trappen på forelesningssalen for å prøve å få med seg siste nytt om hulelignelsen til Platon.
En solid og forutsigbar basisbevilgning sikrer den enkelte utdanningsinstitusjon rom til å tilby utdanning av høy kvalitet. Utdanningsinstitusjonene må få mulighet til å prioritere utdanningskvalitet, og de må få mulighet til å prioritere forskning slik at studentene til enhver tid får oppdatert kunnskap. NSU og StL mener derfor at en kraftig økning i basisfinansieringen er en nødvendig investering i fremtiden. I følge OECD lønner det seg å investere i høyere utdanning og forskning for flere samfunnsområder. Utdanning koster, men uvitenhet koster mer. Vi inviterer nå regjeringen med på en kunnskapsdugnad. Studenter og ansatte i universitets- og høgskolesektoren vil bidra med innsats, men viljen, pengene og prioriteringsevnen må regjeringen stille opp med.
Anne Karine Nymoen 
10.10.09 at 20:26
Hei! Selvfølgelig hadde det vært hyggelig med 11 mnd studiestøtte. Men det er nå engang sånn at studieåret varer fra ca. medio august til ca. medio juni = 10 måneder. Dere må da se at det finnes viktigere samfunnsoppgaver i landet vårt å bruke penger på.
10.10.09 at 23:11
Dette innlegget handler ikke om 11 måneders studiestøtte, men om studentorganisasjonenes øverste krav til både statsbudsjettet for 2010 og den nye regjeringsplattformen: økte basisbevilgninger til universitetene og høgskolene.
Når det gjelder kravet om 11 måneder studiestøtte, så henger dette sammen med innføringen av kvalitetsreformen. Mange studenter har nå eksamen senere enn 10. juni, mens siste utbetaling fra Lånekassen kommer 15. mai. Det gjør at mange sliter med å betale husleie i juni, og de må i verste fall jobbe fremfor å lese til eksamen for å sikre inntekt i juni.
Å gi studentene en studiestøtte det går an å leve for, er lønnsomt både for studentene og for samfunnet. Det tjener ikke samfunnet at studentene blir forsinket i studiene eller får dårligere resultater fordi de har måttet jobbe fremfor å sitte på lesesalen.
Selv om studiestøtten er blitt indeksregulert de siste fire årene, så er studentenes kjøpekraft likevel blitt svakere fordi studiestøtten ikke har holdt tritt med lønns- og prisveksten i samfunnet for øvrig. Derfor er det på høy tid at studiestøtten økes. Det skal ikke være slik at man skal måtte jobbe deltid eller motta støtte hjemmefra for å klare seg som student i Norge.
I mine øyne er utdanning og forskning en av de viktigste samfunnsoppgavene vi har, og det som gir oss grunnlag for å løse svært mange av de utfordringene samfunnet står overfor. Gode velferdsordninger som sikrer lik rett til utdanning og som gir studentene mulighet til å konsentrere seg om studiene, er en viktig del av dette.