Universitas tar opp en veldig viktig problemstilling i sitt første nummer i 2010, nemlig at svært mange studenter får et stort problem hvis de blir syke i løpet av studiene. Dersom du har en deltidsjobb og mottar sykepenger derfra, har du nemlig ikke krav på sykestipend fra Lånekassen. Samtidig vet vi at veldig mange studenter er helt avhengige av en deltidsjobb fordi de ikke klarer seg på studielån alene. Dette er et stort problem som NSU har jobbet lenge for å løfte på den politiske dagsorden, og det er bra at Universitas nå setter fokus på dette.

Som student har du altså krav på å få omgjort studielån fra Lånekassen til sykestipend, dersom du er syk i mer enn 14 dager. Du kan maksimalt få sykestipend i 4,5 måneder. En utfordring ved ordningen er imidlertid at du må være 100% sykemeldt dersom du skal få sykestipend. Dersom du har mulighet til å studere litt, men ikke klarer å ha full progresjon på grunn av sykdommen, så kan du altså ikke det, med mindre du sier fra deg retten til sykestipend. I arbeidslivet ellers oppfordres det til bruk av aktiv sykemelding og at man skal kunne jobbe så mye man klarer. Vi studenter oppfordres til det stikk motsatte. Budskapet synes å være at enten er man syk og bare det, eller så er man frisk. Det burde være mulig å være delvis sykemeldt også som student.

Et siste aspekt ved sykestipendet er at det er svært få studenter som benytter seg av det. Kan noe av grunnen være at det er få studenter som vet om muligheten for sykestipend? I så fall må vi få ut mer informasjon om hvilke rettigheter man har som student dersom man skulle bli student, samtidig som vi jobber for å styrke disse rettighetene.

Studenter faller ofte mellom to stoler når de blir syke, blir gravide og får barn, eller dersom de har funksjonsnedsettelser som gjør at de trenger ekstra tilrettelegging. Det er på høy tid at vi får styrket de sosiale rettighetene til studentene og tettet hullene der vi faller i gjennom systemet. Det er et komplisert og møysommelig arbeid, men først og fremst kreves det politisk vilje. Studentorganisasjonene er i hvert fall beredt til å gå i dialog for å finne gode løsninger – jeg håper politikerne våre er det samme!

Reklame