Denne uken arrangerer European Students’ Union (ESU) Student Summit (ESS10) i Wien, med temaet «Bologna and Lisbon – mutually exclusive or sides of the same coin?»

Det er nå 10 år siden Bolognaprosessen ble igangsatt, og senere i uken samles ministerne for høyere utdanning i Bologna-landene for å feire hvor langt vi har kommet. Det er med andre ord tid for tilbakeblikk – hvor langt har vi egentlig kommet siden ministermøtet i Bologna i 1999?

Svaret er at de ulike landene ligger svært ulikt an i hvor langt de har kommet med implementeringen av prosessen. Noen land, deriblant Norge, har kommet veldig langt, mens andre har først begynt å implementere prosessen de seneste årene. ESU har lenge vært kritiske til den såkalte «à la carte»-implementeringen av prosessen, det vil si at de ulike landene har selv valgt hvilke prioriteringer («action lines») de ønsket å implementere.

For en gjennomgang av hvor langt prosessen er kommet i de ulike landene, sett fra studentenes perspektiv, så anbefales Bologna with Student Eyes. Bologna with Student Eyes er en publikasjon som ESU utgir hvert andre år i forbindelse med ministermøtene.

I morgen presenteres ESUs seneste publikasjon, Bologna at the Finish Line, som er en statusrapport om hvor Bolognaprosessen står i de ulike medlemslandene i Bologna-sarmarbeidet. Jeg vil tro at det fortsatt er mye som gjenstår, også i Norge, før vi er i mål.

StL-jentene forbereder seg til neste post på programmet

På ESS10 diskuterer vi også hvordan EUs Lisboa-strategi virker inn på Bolognaprosessen. Lisboa-strategien har som mål å gjøre EU til den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsøkonomien i verden, mens Bolognaprosessen handler om å utvikle et europeisk område for høyere utdanning (European Higher Education Area – EHEA). De to prosessene har altså veldig ulike mål, og fungerer ulikt, men likevel opplever vi at de ofte blandes sammen. Dette gjelder både i EU-landene og i de øvrige Bologna-landene. For ESU er det viktig at de to prosessene holdes adskilt. Dette har flere grunner, men den ene er at det i Bolognasamarbeidet er tungt innslag av studentmedvirkning, noe det ikke er i arbeidet med Lisboa-strategien. Desto viktigere er det at vi studenter følger med på det som skjer i EUs utdanningssamarbeid, slik at vi kan påvirke der vi har mulighet og sikre studentperspektivet også her.

Julie, den ene halvdelen av NSU-delegasjonen.

Reklame