Aftenposten rapporterte i går at Sveriges utdanningsminister går inn for å innføre 3 semestere og fjerne sommerferien til studentene. I dag hiver opposisjonen på Stortinget seg på, og uttaler at de synes dette er en god idé og noe vi bør se på også i Norge.

Dette er ikke noe nytt forslag. Det ble diskutert på 90-tallet i forbindelse med Høgskolereformen, og det ble diskutert på begynnelsen av 2000-tallet da Kvalitetsreformen ble innført. Det er en åpning i UH-loven for sommersemester, men det er ikke veldig utbredt. Dersom man skulle innført dette som en generell ordning, ville det kreve store omlegginger og store ressurser.

I dag er mange studenter helt avhengig av den inntekten de skaffer seg om sommeren for å klare seg gjennom studieåret. Selv om vi lykkes med å øke studiestøtten, så vil fortsatt mange studenter ønske å bruke sommeren til å skaffe seg relevant arbeidserfaring. Mange bedrifter og virksomheter er også avhengig av den arbeidskraften studentene utgjør om sommeren.

Bakgrunnen for den svenske regjeringens forslag, er å få studentene raskere igjennom studiene. Det var også noe av målsetningen med Kvalitetsreformen og noe som stadig preger debatten her hjemme. Jeg opplever at det er så alt for mye debatt om å få studentene inn i studiet og å få dem ut på andre siden, men veldig lite om det som skjer i mellom. Målet med å ta høyere utdanning er ikke å komme fortest mulig igjennom, det er å tilegne seg kunnskap og kompetanse, og å fordype seg i et fagfelt. Å studere er en modningsprosess, og det tar tid. Selvsagt er det viktig at folk kommer igjennom studiene, men det viktigste er at studentene lærer det de skal.

Det siste universitets- og høgskolesektoren trenger er en ny, kostbar strukturreform. I stedet for å diskutere strukturen, bør vi rette fokus mot innholdet i studiene. Hvis vi ønsker at studentene skal lykkes med studiene og komme gjennom på normert tid, så er nøkkelen oppfølging og mulighet til fordypning. Vi trenger økt studiestøtte, slik at vi kan bruke den tiden vi trenger på studiene våre. Vi trenger god veiledning og tett oppfølging fra foreleserne våre. Det er der vi bør sette inn ressursene. Nøkkelen er å bruke midler på å heve utdanningskvaliteten, å heve studiestøtten og å sikre studentene rimelige botilbud. Det vi trenger er en kvalitetsdebatt, ikke noen ny strukturdebatt.

Reklame