Statsbudsjettet


I går ble statsbudsjettet for 2011 lagt frem, og jeg fikk meg en overraskelse da jeg så at regjeringen gikk inn for å fordele studiestøtten flatt, fremfor å ha en større utbetaling i august og januar som i dag. Studentene har store utgifter ved studiestart, spesielt til pensumlitteratur og bolig, så dette ville gjort studiehverdagen vanskeligere for veldig mange. Argumentet for å endre utbetalingene var at studentene ville få bedre likviditet på slutten av semesteret. Det er det stort behov for, men løsningen er å innføre 11 måneders studiestøtte, ikke å flytte problemet fra en ende til en annen.

Heldigvis lyttet Tora Aasland til argumentene våre og hun har nå bedt Stortinget om å stemme i mot dette forslaget. Jeg er glad vi har en statsråd som er opptatt av studentenes meninger og som tør å skifte mening når hun får presentert gode motargumenter. Det står det respekt av.

Utover det er jeg glad for at budsjettet har en tydelig utdanningsprofil. Vi visste at det ville bli et stramt budsjett, og derfor synes jeg det er bra at regjeringen prioriterer høyere utdanning, blant annet gjennom å opprette 2200 nye studieplasser. Jeg skulle imidlertid helst sett at studieplassene ble fulgt opp med midler for å sikre at studentene får god undervisning og oppfølging. I dag er det altfor mange studenter som opplever kutt i seminarundervisning og veiledningstilbud, og som hver dag må kjempe om plassen på lesesalen og i auditoriene. Det er på tide at studentene blir prioritert, både i regjeringens og i utdanningsinstitusjonenes budsjetter.

Sist, men ikke minst, er jeg veldig glad for at regjeringen følger opp studentboligbyggingen ved å bevilge midler til 1000 nye boliger. Denne langsiktige satsingen på studentboliger er en viktig forutsetning for å sikre at alle har mulighet til å studere, uavhengig hvor i landet du kommer fra og hva slags bakgrunn du har.

Reklame

NSU og StL har hatt felles landsstyremøte i helgen hvor vi blant annet har vedtatt nye felles statsbudsjettprioriteringer for statsbudsjettet 2011. Det var en spennende debatt med mange gode innspill, og prioriteringene vi endte opp med er:

1. 11 måneders studiefinansiering
2. Utdanningskvalitet
3. Studentboliger

Jeg gleder meg til å gå i gang med å konkretisere prioriteringene våre og presentere dem for Kunnskapsdepartementet, partiene på Stortinget og samarbeidspartnerne våre. Nå skal vi jobbe hardt fremover for å sørge for at studentene får gjennomslag i neste års statsbudsjett!

I går ble statsbudsjettet for 2010 lagt frem, og det ble raskt klart at studentene er de store taperne. Studentorganisasjonenes hovedkrav var økte basisbevilgninger, altså frie midler, til universitetene og høgskolene. Dette kravet delte vi med resten av Universitets- og høgskolesektoren, men regjeringen valgte å ikke gi en krone i økte basisbevilgninger. Da er det ikke rart at reaksjonene fra sektoren er sterke.

Regjeringen påstår de leverer et godt budsjett for høyere utdanning, fordi de bevilger flere studieplasser. Men å øke kapasiteten er på ingen måte det samme som å heve utdanningskvaliteten – snarere tvert i mot. Utdanningsinstitusjonene får 60% av midlene som følger studieplassene når studentene blir tatt opp, og 40% når studentene avlegger eksamen – såkalt resultatbasert finansiering. Dette systemet kan fungere fint når studentopptaket er relativt stabilt, men skaper problemer når det blir store svingninger i studentmassen – som for eksempel når det bevilges midler til flere tusen nye studieplasser. Når studieplassene ikke følges opp av økte basisbevilgninger, vil dermed utdanningsinstitusjonene slite med å klare å opprettholde utdanningskvaliteten. Det blir flere studenter per foreleser og mindre tid til den enkelte student. Dette betyr igjen dårligere oppfølging av studentene, samt trangere kår på lesesalene og i auditoriene.

Jeg skal gi regjeringen honnør for én ting: De har levert et veldig godt budsjett for den anvendte forskningen. Blant annet har de bevilget mye til klimaforskning som en oppfølging av Klimaforliket. Alle disse midlene er imidlertid øremerkede midler som også krever egenfinansiering fra utdanningsinstitusjonene, noe som fører til at institusjonene må kutte i annen aktivitet for å klare å følge opp de tiltakene som regjeringen nå har bevilget penger til. Vi har tidligere erfart at det letteste stedet å kutte, er i studentaktivitet og undervisning. Kombinasjonen av disse øremerkede forskningsmidlene og av at basisbevilgningene ikke økes betyr dermed at utdanningsinstitusjonene antakeligvis må kutte i seminarundervisning, i veiledning og oppfølging av studentene.

Heller ikke på studentorganisasjonenes krav nummer to, økt studiestøtte, leverer regjeringen. NSU og StL har krevd 11 måneders studiestøtte, altså en økning av den totale studiestøtten på 10%. Vi ble imidlertid ikke overrasket over at dette ikke kom i budsjettet. Det står ikke i Soria Moria 1-erklæringen, og dermed blir det heller ikke prioritert. En liten økning i studiestøtten ble det imidlertid: Studiestøtten ble indeksregulert med 1,6%, dvs. en økning fra 87 600 kroner til 89 000 kroner i året. Du kan altså glede deg til å få hele 140 kroner mer å rutte med i måneden. Når prisene ellers, spesielt på leiemarkedet, har økt mye mer, betyr det at studentene vil være like fattige (om ikke fattigere) til neste år som de er i år.

Ett lyspunkt er det imidlertid for studentene. Regjeringen følger opp sin satsning på studentboliger og bevilger midler til 1000 studentboliger også i 2010-budsjettet. Dette var studentorganisasjonenes tredje statsbudsjettkrav. Når vi vet at den største utgiften for studentene er bolig, så er i hvert fall det noe å glede seg over i et ellers begredelig budsjett for høyere utdanning…

Ina Tandberg (leder i StL) og jeg hadde følgende leserinnlegg på trykk i dagens Klassekampen:

Kvalitet koster, uvitenhet koster mer.

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå forteller at stadig færre greier å gjennomføre utdanningen sin på normert tid. Ola Nordmann avla i snitt 41,8 studiepoeng i 2007/2008, mens normal studieprogresjon er 60 studiepoeng per studieår. År etter år daler antallet som greier å gjennomføre studiene på normert tid. Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion krever at regjeringen setter i gang mottiltak allerede til høsten.

Det viktigste tiltaket er å øke det økonomiske handlingsrommet til universiteter og høgskoler. Studentene er bekymret over de stadig trangere rammene høyere utdanning må drives innenfor. Uten nok ressurser får ikke de vitenskapelig ansatte god nok tid til å utføre både forskning og undervisning tilfredsstillende, og altfor ofte må det velges mellom sammenfallende tiltak for å øke kvaliteten. Det skjæres ned på forelesningstimer og vi ser at forelesninger i ulike fag plutselig blir slått sammen av økonomiske grunner. Dessuten står studentene i fare for at faglige veiledningstimer forsvinner fordi fagpersonalet ikke har tid til å veilede.

I tillegg til dette ser vi at studentenes studiestøtte ikke strekker til, og at mange derfor må jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Dette fører igjen til at studentene får stadig mindre tid til å jobbe med studiene. Dette er en ond sirkel. Studieprogresjonen blir lavere og færre fullfører på normert tid. Til tross for at tilbakegangen er beskjeden har den foregått over lengre tid. Lav studieprogresjon er verken lønnsomt for studentene, utdanningsinstitusjonene eller samfunnet, og Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion mener at det nå trengs en reell satsning på høyere utdanning. Derfor krever vi en kunnskapsmilliard og 11 måneder studiestøtte i høstens statsbudsjett.