Studentøkonomi


Laagendalsposten kunne i romjulen melde at TIMEkspressen fjerner student- og honnørrabattene, og erstatter det med et aldersbestemt rabattsystem.

Vedtaket begrunnes blant annet med at studentmassen er svært sammensatt. «I dag er en student så mangt, både en 18-åring på høyskolen og en 50-åring som tar etterutdanning», uttaler Line Vettestad, markedssjef i Nettbuss Drammen AS til Laagendalsposten.

Studentmassen er veldig sammensatt og har dessuten endret seg de siste årene. I dag er gjennomsnittsstudenten 28 år gammel og 1 av 4 studenter er over 30 år. Det betyr imidlertid ikke at de eldre studentene har bedre råd enn studentene under 30.

Å fjerne studentrabattene er en dårlig idé. Svært mange studenter har en anstrengt økonomi og er dessuten avhengige av kollektivtransport for å komme seg til og fra studiestedet.

Det som trengs er å fjerne aldersgrensene for studentrabattene, for de er for lengst utdatert.

TIMEkspressen i skogen
Foto: Alexander Hagstadius/Nettbuss

Reklame

Aftenposten rapporterte i går at Sveriges utdanningsminister går inn for å innføre 3 semestere og fjerne sommerferien til studentene. I dag hiver opposisjonen på Stortinget seg på, og uttaler at de synes dette er en god idé og noe vi bør se på også i Norge.

Dette er ikke noe nytt forslag. Det ble diskutert på 90-tallet i forbindelse med Høgskolereformen, og det ble diskutert på begynnelsen av 2000-tallet da Kvalitetsreformen ble innført. Det er en åpning i UH-loven for sommersemester, men det er ikke veldig utbredt. Dersom man skulle innført dette som en generell ordning, ville det kreve store omlegginger og store ressurser.

I dag er mange studenter helt avhengig av den inntekten de skaffer seg om sommeren for å klare seg gjennom studieåret. Selv om vi lykkes med å øke studiestøtten, så vil fortsatt mange studenter ønske å bruke sommeren til å skaffe seg relevant arbeidserfaring. Mange bedrifter og virksomheter er også avhengig av den arbeidskraften studentene utgjør om sommeren.

Bakgrunnen for den svenske regjeringens forslag, er å få studentene raskere igjennom studiene. Det var også noe av målsetningen med Kvalitetsreformen og noe som stadig preger debatten her hjemme. Jeg opplever at det er så alt for mye debatt om å få studentene inn i studiet og å få dem ut på andre siden, men veldig lite om det som skjer i mellom. Målet med å ta høyere utdanning er ikke å komme fortest mulig igjennom, det er å tilegne seg kunnskap og kompetanse, og å fordype seg i et fagfelt. Å studere er en modningsprosess, og det tar tid. Selvsagt er det viktig at folk kommer igjennom studiene, men det viktigste er at studentene lærer det de skal.

Det siste universitets- og høgskolesektoren trenger er en ny, kostbar strukturreform. I stedet for å diskutere strukturen, bør vi rette fokus mot innholdet i studiene. Hvis vi ønsker at studentene skal lykkes med studiene og komme gjennom på normert tid, så er nøkkelen oppfølging og mulighet til fordypning. Vi trenger økt studiestøtte, slik at vi kan bruke den tiden vi trenger på studiene våre. Vi trenger god veiledning og tett oppfølging fra foreleserne våre. Det er der vi bør sette inn ressursene. Nøkkelen er å bruke midler på å heve utdanningskvaliteten, å heve studiestøtten og å sikre studentene rimelige botilbud. Det vi trenger er en kvalitetsdebatt, ikke noen ny strukturdebatt.

Det er eksamenstid, og studenter over hele landet sitter i disse dager bøyd over bøkene og pc’ene sine. Dessverre kan det virke som at omfanget av juks blant studenter øker. Spesielt etter kvalitetsreformen, når vi fikk flere obligatoriske oppgaver og mer bruk av hjemmeeksamen, har særlig omfanget av plagiering og avskrift økt. Vi har imidlertid ingen gode nasjonale tall på hvor stort omfanget av juks faktisk er.

Denne våren har FrP engasjert seg i saken og kommet med forslag om at de som blir tatt for juks bør miste retten til å få omgjort lån til stipend. Jeg synes det er bra at FrP setter juks på dagsorden, men når de foreslår å knytte straffen til økonomi, så starter de i helt feil ende og foreslår helt feil virkemidler.

La meg først slå fast én ting: Juks er uakseptabelt. Det er viktig at de som jukser blir tatt og at de straffes i henhold til Universitets- og høgskoleloven. Hvis du blir tatt for juks kan du få annulert eksamen og i verste fall bli utestengt i inntil ett år. Dagens straffetiltak har også økonomiske konsekvenser, fordi du ikke får omgjort lån til stipend med mindre du står på eksamen.

FrP mener imidlertid at dette ikke er nok, det må svi mer på pungen hvis studentene skal la være å jukse. Jeg mener det er feil å knytte straffetiltakene til Lånekassen og til økonomi. Men hvis vi først skal diskutere økonomisk straff, la oss da se bort i fra at vi her snakker om stipend og lån, og se for oss at de som jukser for eksempel skulle bli straffet med en bot. Hvor høy burde den boten ha vært? Et år med stipend er 35 600 kroner. Er det en rimelig bot for å bli tatt for fusk på eksamen?

Og hva skal man gjøre med de studentene som ikke tar opp lån i Lånekassen? Skal ikke de straffes hvis de blir tatt for juks?


Universitetet i Bergen går nye veier for å lære studentene konsekvensene av plagiering

Flertallet av norske studenter er ærlige og redelige folk som ikke jukser. Og flertallet av de som jukser gjør det ikke med vilje. De gjør det av uvitenhet, som regel i løpet av de første studieårene, fordi de ikke har satt seg godt nok inn i regelverket eller har fått for dårlig opplæring i kildehåndtering og siteringsteknikk.

Derfor må vi fokusere mer på å forebygge juks. Studentene må få god opplæring om eksamensreglement og om konsekvensene av juks. Det er både utdanningsinstitusjonenes og studentenes eget ansvar. Det er bra at det blir fokus på disse sakene og at vi får bedre systemer for å oppdage juks – det har også en opplærende og forebyggende effekt. Det er utviklet flere dataprogrammer som brukes ved utdanningsinstitusjoner over hele landet, og det gjør det vanskeligere for de som jukser å slippe unna. På initiativ fra studentorganisasjonene blir det nå også laget nasjonale retningslinjer for å forebygge juks.

Her kan du se debatten mellom meg og Mette Hanekamhaug på Dagsnytt 18 (spol til ca. 40 minutter ut i sendingen).

Og her kan du se et innslag fra Kveldsnytt om samme sak.

På NSUs og StLs felles landsstyremøte i helgen vedtok vi en resolusjon om kollektivrabatt for studenter, nærmere bestemt om å fjerne aldersgrensen på studentrabatten. En fjerdedel av studentene i Norge er over 30 år og det er ikke sånn at man på mystisk vis blir rik over natten så fort man fyller 30. Eldre studenter har like stort behov for studentrabatt som de yngre, og en slik kunstig aldersgrense er diskriminerende.

Foto: Ruter AS

I Soria Moria 2 har regjeringen uttalt at de ønsker å legge til rette for å øke elev- og studentrabatten. Jeg håper de begynner med å fjerne aldersgrensen, slik at alle studenter kan nyte godt av tilbudet om studentrabatt på kollektivtransport.

Hele resolusjonen kan du lese her.

Det er et stort problem at mange studenter i dag mangler ordentlig forsikring, og et enda større problem at de aller fleste ikke er klar over hvor dårlig sikret de er dersom uhellet skulle være ute. Hvis du blir ufør som student, vil du kunne ende opp som tilnærmet minstepensjonist, om du ikke har tegnet uførforsikring. Mange tror også at de er bedre sikret mot skade på innbo etc. enn det de i realiteten er.

Universitas skriver i dag om studenter ved idrettshøgskolen som er redd for å bli skadet i forbindelse med studiene. Idrettshøgskolen har ikke mulighet til å tilby forsikring til studentene sine, fordi statlige instanser ikke kan har forsikring i private forsikringsselskaper (selvassurandør-prinsippet). Studentene ved idrettshøgskolen er nok mer utsatt for skade enn studenter som stort sett studerer i forelesningssaler og på biblioteket, men det er likevel et generelt problem at studenter dårlig forsikret.

Det finnes mange gode forsikringsordninger der ute som du kan tegne som student. Gjennom NSU kan du tegne skadeforsikring, uføreforsikring og livsforsikring. NSU har en avtale med Bafo forsikringsmegling som forhandler gode priser på forsikringene som tilbys. Om du tegner forsikring gjennom NSU eller om du tegner en annen forsikring, så sørg i alle fall for å forsikre deg når du er student. Bedre føre var…

Kunnskapsdepartementet har satt i gang arbeidet med en ny levekårsundersøkelse blant studenter. Det er bra, for vi trenger ny og oppdatert kunnskap om studentenes livssituasjon. Vi trenger imidlertid ingen ny levekårsundersøkelse for å fortelle oss at studentene er i en økonomisk presset situasjon. Den forrige levekårsundersøkelsen blant studenter slo fast det allerede i 2005, og det er blitt bekreftet i flere lokale helse- og trivselsundersøkelser. Selv om studiestøtten er blitt indeksregulert de siste årene, så har prisene ellers i samfunnet steget langt mer. Statistikk fra Lånekassen viser at studentene snarere har fått mindre å rutte med de siste årene.

En undersøkelse gjennomført av Synovate viser at flere studenter får penger hjemmefra. Det er alvorlig og truer prinsippet om lik rett til utdanning. Den offentlige studiestøtten er vårt viktigste verktøy for å sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning, ikke bare de som kan få støtte hjemmefra.

Vi vet at studentene er i en økonomisk sårbar situasjon og vi vet at studiestøtten ikke har steget i takt med prisstigningen generelt og prisene på leiemarkedet spesielt. Derfor blir jeg provosert når statssekretær Kyrre Lekve uttaler til Studvest at KD ønsker å bruke levekårsundersøkelsen til å kartlegge hvorvidt pengene studentene mottar hjemmefra eller tjener i en deltidsjobb går til å dekke «luksusforbruk» eller nødvendigheter. Har ikke KD lest sin egen levekårsundersøkelse fra 2005? Har de ikke fulgt med på prisutviklingen i leiemarkedet?

Vi trenger en ny levekårsundersøkelse, men vi trenger ikke flere unnskyldninger for ikke å gjøre noe med den økonomiske støtten til studentene.

SAS har fjernet studentrabatten på sine billetter og tilbyr nå bare ungdomsbilletter til rabatterte priser. Ungdomsbillettene har en øvre aldersgrense på 25 år, noe som medfører at omtrent halvparten av studentene i Norge kan benytte seg av ungdomsbillettene til SAS. Den andre halvparten av studentene er 26 år eller eldre, og de har nå mistet muligheten til å reise med SAS til rabatterte priser, med mindre de er tidlig ute og sikrer seg såkalte «happy»-billetter.

Personlig mener jeg at folk burde fly mindre og reise oftere med tog, men mange steder i landet har ikke studentene andre alternativer enn fly når de skal reise til og fra studiestedet sitt. Dette rammer altså dem som bor og/eller studerer i distriktene og lengst nord i landet. Studenter har generelt sett dårlig økonomi og lav kjøpekraft. Reisestipendordningen er kuttet drastisk ned og den har dessuten en øvre aldersgrense på 26 år – det samme som SAS, altså. Det virker som om det råder en oppfatning i samfunnet om at det å studere er noe du gjør når du er mellom 18 og 24 år, men det stemmer dårlig med det totale bildet av studentpopulasjonen. Studenter er ikke en homogen masse bestående utelukkende av unge som nettopp er ferdig med videregående, og rabattordninger for studenter bør derfor baseres på studentstatus, ikke på fødselsår. En student er en student, uansett alder!