Utdanning


…for politikkutviklingen i Norsk studentorganisasjon! (Eller Norgga Studeanttaid Organisasuvdna som vi nylig har vedtatt at vi heter på samisk).

Nå skal arbeidsutvalget og de politiske komiteene våre sette i gang med å utvikle politiske plattformer og annen politikk. Først ut er velferdspolitisk plattform, som skal behandles på neste Landsstyremøte i november. Der skal vi vedta hva vi mener om studiefinansiering, studentboliger, studentsamskipnader og andre temaer knyttet til studentvelferd.

Deretter skal vi løfte debatten om organisering og dimensjonering av høyere utdanning på Landsmøtet vårt i mars. Da skal hele organisasjonen ta stilling til hva vi mener om helt sentrale spørsmål om hvordan vi organiserer høyere utdanning i Norge og hvordan vi vil at utdanningssektoren skal utvikle seg videre. Det er en debatt der jeg vet det er sterke meninger blant medlemslagene våre og jeg ser frem til en utrolig spennende prosess frem mot Landsmøtet behanding av den plattformen. Og så skal vi rett før sommeren vedta en plattform for høyere utdanning og forskning i siste Landsstyremøtet i vår periode.

Til høsten skal Landsstyret behandle likestillingspolitisk og internasjonal plattform, og dermed er det duket for mange spennende politiske debatter i organisasjonen vår fremover.

I NSO har vi lenge vært bekymret for det høye frafallet på enkelte utdanninger. Det snakkes så mye om frafall i videregående utdanning, men når hørte du sist en politiker som uttrykte bekymring for at veldig mange faller fra ingeniørstudiene eller sykepleiestudiene?

Vi skiller mellom to typer frafall i høyere utdanning: De som faller helt fra og de som bytter studium. Det første er det mest problematiske. Det å starte på ett studium, for så å finne ut at man egentlig har lyst til å studere noe annet, er veldig vanlig og kan på mange måter være positivt. Det vil alltid være noe frafall i høyere utdanning – noen blir syke og må avbryte studiene av den grunn, og andre finner ut at de har mer lyst til å begynne å jobbe. Noe frafall er altså naturlig, men når frafallet er så stort som det er særlig på de korte profesjonsutdanningene, så er det grunn til bekymring. Det er problematisk både for studentene, for utdanningsinstitusjonene og for samfunnet. Det hjelper ikke at det begynner tusenvis av nye ingeniørstudenter, når mange av dem faller fra og aldri blir de ingeniørene som samfunnet har behov for.

Så hva kan vi gjøre?
Vi vet for lite om hvor stort frafallet er og hva det skyldes, og derfor trenger vi mer kunnskap om denne problematikken. Men noe vet vi. Mange som faller fra, sier at bedre oppfølging og veiledning kunne forhindret det. Dessverre er det nettopp på oppfølging og veiledning at utdanningsinstitusjonene ofte kutter når økonomien blir trang. Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler er i stor grad basert på økonomiske insentiver, men det finnes få insentiver for å prioritere varierte vurderingsformer, tett oppfølging og veiledning tidlig i studiet. Man kan mene hva man vil om denne måten å budsjettere på, men det er liten tvil om at utdanningsinstitusjonene har tilpasset seg insentivsystemet. Forskningsproduksjonen har økt og man har tatt inn mange studenter fordi dette gir uttelling i insentivsystemet.

Finansieringssystemet mangler også insentiver for samarbeid. Det løste Tora Aasland ved å øremerke en pott med penger på Statsbudsjettet for 2010 til samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. Derfor har NSO foreslått en lignende ordning for å få lærestedene til å prioritere veiledning og oppfølging. Vårt forslag er at det innføres en søkbar pott (vi har foreslått 50 millioner) til å styrke veiledning i studiene, spesielt på bachelornivå, og en tilsvarende pott til å utvikle mer og bedre praksis i utdanningen. Ønske om bedre veiledning og oppfølging, samt bedre praksis, er noe av det vi får mest tilbakemeldinger på fra studentene vi snakker med. Tanken er at institusjonene kan søke på disse pottene hvis de har gode prosjekter innenfor for eksempel forebyggende veiledning.

I tillegg har vi foreslått at det bevilges friske midler til kompetanseheving av vitenskapelig ansatte, både for å bygge forskningskompetanse for de miljøene som mangler det og for å styrke den pedagogiske kompetansen til foreleserne. Dette er helt avgjørende for å heve kvaliteten på utdanningen, men det er veldig ressurskrevende.

Yngrebølgen
Nå venter vi flere studenter inn i høyere utdanning, som en følge av større ungdomskull og sterkere studietilbøyelighet. Det er bra, for samfunnet trenger flere med høyere utdanning, og både statsråd Tora Aasland og utdanningsinstitusjonene omtaler yngrebølgen som en stor mulighet til å sikre at samfunnet tilføres verdifull kompetanse. Tora Aasland har ofte uttalt at en av hennes viktigste oppgaver er å jobbe for flere studieplasser, spesielt innenfor de korte profesjonsutdanningene. Det er jeg enig i, både fordi vi trenger flere med høyere utdanning og fordi god tilgang til høyere utdanning er grunnleggende for prinsippet om lik rett til utdanning.

Jeg er likevel redd for at mange av de nye studentene vil falle fra fordi de ikke får god nok oppfølging. I tillegg til å opprette studieplasser, må Tora Aasland sørge for nok ressurser til at utdanningsinstitusjonene kan ivareta og heve utdanningskvaliteten. Blant annet må det finnes nok (faste!) vitenskapelig ansatte til å drive undervisning, forskning og veiledning. I tillegg er det avgjørende at utdanningsinstitusjonene prioriterer oppfølging av de nye studentene og at de ikke tar opp flere studenter enn de har kapasitet til å gi en god utdanning. Derfor håper jeg at Tora Aasland tar med seg forslagene våre når hun skal kjempe for flere studieplasser og mer midler til høyere utdanning.

Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 4. august 2010:

Anna Werenskjold stiller i DN fredag 30. juli spørsmålstegn ved at det blir flere eldre studenter i Norge, og hevder at disse tar opp plassen til de yngre studentene. For oss i Norsk studentorganisasjon er det et grunnleggende krav at alle skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning. Det gjelder også om du velger å studere etter å ha vært i arbeid en stund, vært syk, ufør eller av andre grunner ikke har tatt utdanning rett etter videregående.

Det er en utfordring at antall studenter vil øke i årene fremover, men løsningen for å takle utdanningsbølgen er ikke å stenge dørene for de eldre studentene. For å håndtere utdanningsbølgen må det opprettes flere studieplasser og det må investeres i utdanningskvalitet, spesielt i oppfølging og veiledning av studentene. Det vil bidra til å redusere feilvalg og til at færrre blir forsinket i studiene. Studiefinansieringen må økes slik at studentene kan konsentrere seg om studiene. I tillegg må det legges til rette for at de som ønsker det kan ta studier i utlandet.

Livslang læring er et viktig bidrag til et mer kunnskapsbasert samfunn. Ikke alle vet hva de ønsker å gjøre med livene sine når de er 19 år gamle. Det må være rom for å finne ut at man ønsker å utdanne seg, eller å vende tilbake til studiene, etter å ha jobbet noen år. La oss slutte å se på disse studentene som et problem, og heller diskutere hvordan vi skal sikre at alle studenter i Norge får en utdanning av høy faglig kvalitet.

Anne Karine Nymoen,
Leder for Norsk studentorganisasjon

Det er eksamenstid, og studenter over hele landet sitter i disse dager bøyd over bøkene og pc’ene sine. Dessverre kan det virke som at omfanget av juks blant studenter øker. Spesielt etter kvalitetsreformen, når vi fikk flere obligatoriske oppgaver og mer bruk av hjemmeeksamen, har særlig omfanget av plagiering og avskrift økt. Vi har imidlertid ingen gode nasjonale tall på hvor stort omfanget av juks faktisk er.

Denne våren har FrP engasjert seg i saken og kommet med forslag om at de som blir tatt for juks bør miste retten til å få omgjort lån til stipend. Jeg synes det er bra at FrP setter juks på dagsorden, men når de foreslår å knytte straffen til økonomi, så starter de i helt feil ende og foreslår helt feil virkemidler.

La meg først slå fast én ting: Juks er uakseptabelt. Det er viktig at de som jukser blir tatt og at de straffes i henhold til Universitets- og høgskoleloven. Hvis du blir tatt for juks kan du få annulert eksamen og i verste fall bli utestengt i inntil ett år. Dagens straffetiltak har også økonomiske konsekvenser, fordi du ikke får omgjort lån til stipend med mindre du står på eksamen.

FrP mener imidlertid at dette ikke er nok, det må svi mer på pungen hvis studentene skal la være å jukse. Jeg mener det er feil å knytte straffetiltakene til Lånekassen og til økonomi. Men hvis vi først skal diskutere økonomisk straff, la oss da se bort i fra at vi her snakker om stipend og lån, og se for oss at de som jukser for eksempel skulle bli straffet med en bot. Hvor høy burde den boten ha vært? Et år med stipend er 35 600 kroner. Er det en rimelig bot for å bli tatt for fusk på eksamen?

Og hva skal man gjøre med de studentene som ikke tar opp lån i Lånekassen? Skal ikke de straffes hvis de blir tatt for juks?


Universitetet i Bergen går nye veier for å lære studentene konsekvensene av plagiering

Flertallet av norske studenter er ærlige og redelige folk som ikke jukser. Og flertallet av de som jukser gjør det ikke med vilje. De gjør det av uvitenhet, som regel i løpet av de første studieårene, fordi de ikke har satt seg godt nok inn i regelverket eller har fått for dårlig opplæring i kildehåndtering og siteringsteknikk.

Derfor må vi fokusere mer på å forebygge juks. Studentene må få god opplæring om eksamensreglement og om konsekvensene av juks. Det er både utdanningsinstitusjonenes og studentenes eget ansvar. Det er bra at det blir fokus på disse sakene og at vi får bedre systemer for å oppdage juks – det har også en opplærende og forebyggende effekt. Det er utviklet flere dataprogrammer som brukes ved utdanningsinstitusjoner over hele landet, og det gjør det vanskeligere for de som jukser å slippe unna. På initiativ fra studentorganisasjonene blir det nå også laget nasjonale retningslinjer for å forebygge juks.

Her kan du se debatten mellom meg og Mette Hanekamhaug på Dagsnytt 18 (spol til ca. 40 minutter ut i sendingen).

Og her kan du se et innslag fra Kveldsnytt om samme sak.