Bjørn Stensaker i Nifu Step gikk hardt ut i Aftenposten på søndag og anklaget universitets- og høgskolesektoren for å syte for mye. Sammenlignet med andre land har norske utdanningsinstitusjoner mer ressurser, bedre infrastruktur og mer autonomi enn de fleste, uttaler han.

At universitets- og høgskolesektoren beskyldes for å klage for mye er forsåvidt ikke noen nyhet, og det hender til tider at jeg langt på vei er enig i den kritikken selv… Men selv om jeg synes Stensaker har flere gode poenger, så synes jeg likevel at den ensidige kritikken er litt urettferdig. Jeg opplever at vi som snakker på vegne av UH-sektoren veldig ofte blir beskyldt for å skrike om mer penger, når det vi egentlig gjør er å etterlyse ambisjoner for høyere utdanning og en debatt om hvilken retning vi skal gå i. Så fort vi stiller spørsmålstegn ved regjeringens overordnede strategi for utviklingen av høyere utdanning, så blir vi møtt med at regjeringen allerede har bevilget masse til forskning og at de har økt budsjettene flere ganger.

Kritikken som ble reist fra UH-sektoren etter forrige statsbudsjett gikk i all hovedsak på innretningen på bevilgningene til sektoren, mer enn størrelsen på bevilgningene. Med økende grad av øremerking av midler til forskning, kommer særlig utdanningen under press fordi det er der det er mulig å frigjøre midler raskt. Jeg synes ikke at det å påpeke at nye studieplasser må følges opp med en satsning på utdanningskvalitet er å syte.

Jeg tror vi alle kan tjene på å snakke litt mer om de overordnede målene og hvordan vi skal nå dem, og litt mindre om kroner og øre…

Finansminster Sigbjørn Johnsen stilte til nettmøte på regjeringens hjemmesider i dag, om arbeid som vår viktigste ressurs. Jeg stilte ham følgende spørsmål: «Min påstand er at å satse på og investere i høyere utdanning og forskning er det viktigste vi kan gjøre for å sikre velferdssamfunnet for kommende generasjoner og sikre fremtidig vekst. Er du enig i dette?» (Jada, jeg er enig i at spørsmålet kanskje var litt ledende…)

Sigbjørn Johnsen svarte følgende:

«God dag Anne Karine

Vi trenger arbeidskraft som er kvalifisert og kompetent. Da trenger vi et utdanningssystem med god kvalitet som gir gode resultater. Vi trenger forskning, og vi trenger et arbeidsliv hvor folk får utvikle sin kompetanse underveis.

En utdannings- og forskningssektor av høy kvalitet er en viktig del av dette. Regjeringen prioriterer derfor økt satsing på forskning og høyere utdanning i 2010-budsjettet som et av flere viktige områder for å sikre velferdssamfunnet og fremtidig vekst.

Vennlig hilsen
Sigbjørn»

Godt svar, selv om jeg gjerne skulle ønske det hadde stått 2011-budsjettet, i stedet for 2010-budsjettet… Vi får krysse fingrene og håpe at de prioriterer høyere utdanning og forskning i 2011-budsjettet også!

Sigbjørn Johnsen

Regjeringen har i dag lansert «Samarbeid for arbeid», en kampanje hvor vi alle er invitert til å gi innspill til hvordan vi kan løse utfordringene samfunnet vårt står overfor. Hvordan skal vi klare å redusere sykefraværet? Hvordan kan vi redusere frafallet i videregående skole? Hvordan skal vi utvikle et fremtidsrettet næringsliv og føre en økonomisk bærekraftig politkk?

Foto: SMK

Det viktigste vi kan gjøre for å løse fremtidens utfordringer er å satse på kunnskap. Det er kunnskap vi skal leve av når oljen tar slutt, og som statsministeren selv sa i nyttårstalen sin: «Kunnskap trumfer alt». Nettopp derfor lurer jeg veldig på hvorfor ikke høyere utdanning og forskning er nevnt i «Samarbeid for arbeid»…

Jeg oppfordrer alle til å gå inn på «Samarbeid for alle», til å bruke twitter, blogger osv. for å gi innspill til regjeringen. Mitt budskap vil være å satse på høyere utdanning og forskning! Hva vil ditt være?

Hvor ble det av høyere utdanning og forskning?