Laagendalsposten kunne i romjulen melde at TIMEkspressen fjerner student- og honnørrabattene, og erstatter det med et aldersbestemt rabattsystem.

Vedtaket begrunnes blant annet med at studentmassen er svært sammensatt. «I dag er en student så mangt, både en 18-åring på høyskolen og en 50-åring som tar etterutdanning», uttaler Line Vettestad, markedssjef i Nettbuss Drammen AS til Laagendalsposten.

Studentmassen er veldig sammensatt og har dessuten endret seg de siste årene. I dag er gjennomsnittsstudenten 28 år gammel og 1 av 4 studenter er over 30 år. Det betyr imidlertid ikke at de eldre studentene har bedre råd enn studentene under 30.

Å fjerne studentrabattene er en dårlig idé. Svært mange studenter har en anstrengt økonomi og er dessuten avhengige av kollektivtransport for å komme seg til og fra studiestedet.

Det som trengs er å fjerne aldersgrensene for studentrabattene, for de er for lengst utdatert.

TIMEkspressen i skogen
Foto: Alexander Hagstadius/Nettbuss

På NSUs og StLs felles landsstyremøte i helgen vedtok vi en resolusjon om kollektivrabatt for studenter, nærmere bestemt om å fjerne aldersgrensen på studentrabatten. En fjerdedel av studentene i Norge er over 30 år og det er ikke sånn at man på mystisk vis blir rik over natten så fort man fyller 30. Eldre studenter har like stort behov for studentrabatt som de yngre, og en slik kunstig aldersgrense er diskriminerende.

Foto: Ruter AS

I Soria Moria 2 har regjeringen uttalt at de ønsker å legge til rette for å øke elev- og studentrabatten. Jeg håper de begynner med å fjerne aldersgrensen, slik at alle studenter kan nyte godt av tilbudet om studentrabatt på kollektivtransport.

Hele resolusjonen kan du lese her.

Det er et stort problem at mange studenter i dag mangler ordentlig forsikring, og et enda større problem at de aller fleste ikke er klar over hvor dårlig sikret de er dersom uhellet skulle være ute. Hvis du blir ufør som student, vil du kunne ende opp som tilnærmet minstepensjonist, om du ikke har tegnet uførforsikring. Mange tror også at de er bedre sikret mot skade på innbo etc. enn det de i realiteten er.

Universitas skriver i dag om studenter ved idrettshøgskolen som er redd for å bli skadet i forbindelse med studiene. Idrettshøgskolen har ikke mulighet til å tilby forsikring til studentene sine, fordi statlige instanser ikke kan har forsikring i private forsikringsselskaper (selvassurandør-prinsippet). Studentene ved idrettshøgskolen er nok mer utsatt for skade enn studenter som stort sett studerer i forelesningssaler og på biblioteket, men det er likevel et generelt problem at studenter dårlig forsikret.

Det finnes mange gode forsikringsordninger der ute som du kan tegne som student. Gjennom NSU kan du tegne skadeforsikring, uføreforsikring og livsforsikring. NSU har en avtale med Bafo forsikringsmegling som forhandler gode priser på forsikringene som tilbys. Om du tegner forsikring gjennom NSU eller om du tegner en annen forsikring, så sørg i alle fall for å forsikre deg når du er student. Bedre føre var…

I går ble statsbudsjettet for 2010 lagt frem, og det ble raskt klart at studentene er de store taperne. Studentorganisasjonenes hovedkrav var økte basisbevilgninger, altså frie midler, til universitetene og høgskolene. Dette kravet delte vi med resten av Universitets- og høgskolesektoren, men regjeringen valgte å ikke gi en krone i økte basisbevilgninger. Da er det ikke rart at reaksjonene fra sektoren er sterke.

Regjeringen påstår de leverer et godt budsjett for høyere utdanning, fordi de bevilger flere studieplasser. Men å øke kapasiteten er på ingen måte det samme som å heve utdanningskvaliteten – snarere tvert i mot. Utdanningsinstitusjonene får 60% av midlene som følger studieplassene når studentene blir tatt opp, og 40% når studentene avlegger eksamen – såkalt resultatbasert finansiering. Dette systemet kan fungere fint når studentopptaket er relativt stabilt, men skaper problemer når det blir store svingninger i studentmassen – som for eksempel når det bevilges midler til flere tusen nye studieplasser. Når studieplassene ikke følges opp av økte basisbevilgninger, vil dermed utdanningsinstitusjonene slite med å klare å opprettholde utdanningskvaliteten. Det blir flere studenter per foreleser og mindre tid til den enkelte student. Dette betyr igjen dårligere oppfølging av studentene, samt trangere kår på lesesalene og i auditoriene.

Jeg skal gi regjeringen honnør for én ting: De har levert et veldig godt budsjett for den anvendte forskningen. Blant annet har de bevilget mye til klimaforskning som en oppfølging av Klimaforliket. Alle disse midlene er imidlertid øremerkede midler som også krever egenfinansiering fra utdanningsinstitusjonene, noe som fører til at institusjonene må kutte i annen aktivitet for å klare å følge opp de tiltakene som regjeringen nå har bevilget penger til. Vi har tidligere erfart at det letteste stedet å kutte, er i studentaktivitet og undervisning. Kombinasjonen av disse øremerkede forskningsmidlene og av at basisbevilgningene ikke økes betyr dermed at utdanningsinstitusjonene antakeligvis må kutte i seminarundervisning, i veiledning og oppfølging av studentene.

Heller ikke på studentorganisasjonenes krav nummer to, økt studiestøtte, leverer regjeringen. NSU og StL har krevd 11 måneders studiestøtte, altså en økning av den totale studiestøtten på 10%. Vi ble imidlertid ikke overrasket over at dette ikke kom i budsjettet. Det står ikke i Soria Moria 1-erklæringen, og dermed blir det heller ikke prioritert. En liten økning i studiestøtten ble det imidlertid: Studiestøtten ble indeksregulert med 1,6%, dvs. en økning fra 87 600 kroner til 89 000 kroner i året. Du kan altså glede deg til å få hele 140 kroner mer å rutte med i måneden. Når prisene ellers, spesielt på leiemarkedet, har økt mye mer, betyr det at studentene vil være like fattige (om ikke fattigere) til neste år som de er i år.

Ett lyspunkt er det imidlertid for studentene. Regjeringen følger opp sin satsning på studentboliger og bevilger midler til 1000 studentboliger også i 2010-budsjettet. Dette var studentorganisasjonenes tredje statsbudsjettkrav. Når vi vet at den største utgiften for studentene er bolig, så er i hvert fall det noe å glede seg over i et ellers begredelig budsjett for høyere utdanning…

Ina Tandberg (leder i StL) og jeg hadde følgende leserinnlegg på trykk i dagens Klassekampen:

Kvalitet koster, uvitenhet koster mer.

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå forteller at stadig færre greier å gjennomføre utdanningen sin på normert tid. Ola Nordmann avla i snitt 41,8 studiepoeng i 2007/2008, mens normal studieprogresjon er 60 studiepoeng per studieår. År etter år daler antallet som greier å gjennomføre studiene på normert tid. Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion krever at regjeringen setter i gang mottiltak allerede til høsten.

Det viktigste tiltaket er å øke det økonomiske handlingsrommet til universiteter og høgskoler. Studentene er bekymret over de stadig trangere rammene høyere utdanning må drives innenfor. Uten nok ressurser får ikke de vitenskapelig ansatte god nok tid til å utføre både forskning og undervisning tilfredsstillende, og altfor ofte må det velges mellom sammenfallende tiltak for å øke kvaliteten. Det skjæres ned på forelesningstimer og vi ser at forelesninger i ulike fag plutselig blir slått sammen av økonomiske grunner. Dessuten står studentene i fare for at faglige veiledningstimer forsvinner fordi fagpersonalet ikke har tid til å veilede.

I tillegg til dette ser vi at studentenes studiestøtte ikke strekker til, og at mange derfor må jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Dette fører igjen til at studentene får stadig mindre tid til å jobbe med studiene. Dette er en ond sirkel. Studieprogresjonen blir lavere og færre fullfører på normert tid. Til tross for at tilbakegangen er beskjeden har den foregått over lengre tid. Lav studieprogresjon er verken lønnsomt for studentene, utdanningsinstitusjonene eller samfunnet, og Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion mener at det nå trengs en reell satsning på høyere utdanning. Derfor krever vi en kunnskapsmilliard og 11 måneder studiestøtte i høstens statsbudsjett.

SAS har fjernet studentrabatten på sine billetter og tilbyr nå bare ungdomsbilletter til rabatterte priser. Ungdomsbillettene har en øvre aldersgrense på 25 år, noe som medfører at omtrent halvparten av studentene i Norge kan benytte seg av ungdomsbillettene til SAS. Den andre halvparten av studentene er 26 år eller eldre, og de har nå mistet muligheten til å reise med SAS til rabatterte priser, med mindre de er tidlig ute og sikrer seg såkalte «happy»-billetter.

Personlig mener jeg at folk burde fly mindre og reise oftere med tog, men mange steder i landet har ikke studentene andre alternativer enn fly når de skal reise til og fra studiestedet sitt. Dette rammer altså dem som bor og/eller studerer i distriktene og lengst nord i landet. Studenter har generelt sett dårlig økonomi og lav kjøpekraft. Reisestipendordningen er kuttet drastisk ned og den har dessuten en øvre aldersgrense på 26 år – det samme som SAS, altså. Det virker som om det råder en oppfatning i samfunnet om at det å studere er noe du gjør når du er mellom 18 og 24 år, men det stemmer dårlig med det totale bildet av studentpopulasjonen. Studenter er ikke en homogen masse bestående utelukkende av unge som nettopp er ferdig med videregående, og rabattordninger for studenter bør derfor baseres på studentstatus, ikke på fødselsår. En student er en student, uansett alder!