I dag ble ESUs publikasjon Bologna at the Finish Line (BAFL) offentliggjort. Opprinnelig var Bolognaprosessen ment å være gjennomført innen 2010, men i dag vet vi at det er mye som gjenstår før vi er i mål. Derfor er tidsperspektivet for prosessen utvidet til 2020. Bologna at the Finish Line peker på de områdene der studentene mener det fortsatt gjenstår utfordringer før målet med Bolognaprosessen er nådd og der det er viktig å sette inn tiltak de neste 10 årene.

På Student Summit har vi utarbeidet en deklarasjon fra studentene til ministermøtet. Jeg håper ministerne tar med seg studentenes perspektiver når de skal meisle ut hvor vi vil med Bolognaprosessen de neste årene. Et veldig positivt element med Bolognaprosessen er at studentmedvirkningen er høy, og det er viktig at studentene fortsatt er i sentrum i neste fase av prosessen.

I dag ble også dokumentaren «Faces of Bologna» vist for første gang. Dokumentaren er utarbeidet av ESU, og viser intervjuer med studenter fra mange land om de ulike utfordringer studentene fortsatt møter, særlig i forbindelse med mobilitet og den sosiale dimensjonen. Lav studiestøtte og mangel på studentboliger er eksempler på saker som studenter over hele Europa er opptatt av.

I Norge har vi kommet langt, men ikke langt nok. Sett i et europeisk perspektiv, har vi relativt høy studiestøtte og mange gode støtteordninger for oss studenter. Norge er et forbilde for mange andre land når det kommer til studentvelferd. Likevel har vi en vei å gå før vi får reell lik rett til utdanning i Norge. Veldig mange studenter må jobbe ved siden av studiene eller får tilskudd hjemmefra fordi de ikke klarer seg på studielån alene. Det vil være en god investering, både for samfunnet og hver enkelt student, å gi disse studentene mulighet til å bruke den tiden de trenger og ønsker å bruke på studiene.

Reklame

I går ble statsbudsjettet for 2010 lagt frem, og det ble raskt klart at studentene er de store taperne. Studentorganisasjonenes hovedkrav var økte basisbevilgninger, altså frie midler, til universitetene og høgskolene. Dette kravet delte vi med resten av Universitets- og høgskolesektoren, men regjeringen valgte å ikke gi en krone i økte basisbevilgninger. Da er det ikke rart at reaksjonene fra sektoren er sterke.

Regjeringen påstår de leverer et godt budsjett for høyere utdanning, fordi de bevilger flere studieplasser. Men å øke kapasiteten er på ingen måte det samme som å heve utdanningskvaliteten – snarere tvert i mot. Utdanningsinstitusjonene får 60% av midlene som følger studieplassene når studentene blir tatt opp, og 40% når studentene avlegger eksamen – såkalt resultatbasert finansiering. Dette systemet kan fungere fint når studentopptaket er relativt stabilt, men skaper problemer når det blir store svingninger i studentmassen – som for eksempel når det bevilges midler til flere tusen nye studieplasser. Når studieplassene ikke følges opp av økte basisbevilgninger, vil dermed utdanningsinstitusjonene slite med å klare å opprettholde utdanningskvaliteten. Det blir flere studenter per foreleser og mindre tid til den enkelte student. Dette betyr igjen dårligere oppfølging av studentene, samt trangere kår på lesesalene og i auditoriene.

Jeg skal gi regjeringen honnør for én ting: De har levert et veldig godt budsjett for den anvendte forskningen. Blant annet har de bevilget mye til klimaforskning som en oppfølging av Klimaforliket. Alle disse midlene er imidlertid øremerkede midler som også krever egenfinansiering fra utdanningsinstitusjonene, noe som fører til at institusjonene må kutte i annen aktivitet for å klare å følge opp de tiltakene som regjeringen nå har bevilget penger til. Vi har tidligere erfart at det letteste stedet å kutte, er i studentaktivitet og undervisning. Kombinasjonen av disse øremerkede forskningsmidlene og av at basisbevilgningene ikke økes betyr dermed at utdanningsinstitusjonene antakeligvis må kutte i seminarundervisning, i veiledning og oppfølging av studentene.

Heller ikke på studentorganisasjonenes krav nummer to, økt studiestøtte, leverer regjeringen. NSU og StL har krevd 11 måneders studiestøtte, altså en økning av den totale studiestøtten på 10%. Vi ble imidlertid ikke overrasket over at dette ikke kom i budsjettet. Det står ikke i Soria Moria 1-erklæringen, og dermed blir det heller ikke prioritert. En liten økning i studiestøtten ble det imidlertid: Studiestøtten ble indeksregulert med 1,6%, dvs. en økning fra 87 600 kroner til 89 000 kroner i året. Du kan altså glede deg til å få hele 140 kroner mer å rutte med i måneden. Når prisene ellers, spesielt på leiemarkedet, har økt mye mer, betyr det at studentene vil være like fattige (om ikke fattigere) til neste år som de er i år.

Ett lyspunkt er det imidlertid for studentene. Regjeringen følger opp sin satsning på studentboliger og bevilger midler til 1000 studentboliger også i 2010-budsjettet. Dette var studentorganisasjonenes tredje statsbudsjettkrav. Når vi vet at den største utgiften for studentene er bolig, så er i hvert fall det noe å glede seg over i et ellers begredelig budsjett for høyere utdanning…

I dag strømmer tusenvis av nye studenter til universitetene og høgskolene rundt om i landet. Mange flytter hjemmefra for første gang, og det kan være tøft nok i seg selv. Spesielt tøft er det hvis du ikke har et sted å bo når du kommer og må bruke de første ukene etter studiestart på å lete etter hybel. Mange samskipnader tilbyr nødløsninger for studenter som trenger tak over hodet og en madrass å sove på mens de leter etter bolig, så ingen trenger å bo på gata. Men det er kjipt å måtte bruke studiestarten til å gå på boligjakt, fremfor å bli kjent med de du skal studere med, med studiestedet og med det faget du skal studere.

Rekordmange studenter ønsker å bo hos samskipnadene, per 31. juli sto over 14.000 studenter i studentboligkø. Lange boligkøer før studiestart er imidlertid ikke noe nytt fenomen, og studentorganisasjonene har jobbet i mange år for å sette fokus på viktigheten av å bygge flere studentboliger.

Studentene i Trondheim aksjonerer for flere studentboliger høsten 2008

Studentene i Trondheim aksjonerer for flere studentboliger høsten 2008

I forkant av regjeringens statsbudsjettkonferanse i fjor, aksjonerte studenter over hele landet for flere studentboliger. Alt fokuset på studentboligmangelen ga uttelling, for regjeringen bevilget midler til bygging av 1000 nye studentboliger i statsbudsjettet for 2009, og de ga tilskudd til ytterligere 300 studentboliger i tiltakspakken mot finanskrisen. Det er en god start på en satsning som må følges opp i årene fremover.

Studentboliger er et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre lik rett til utdanning, fordi det sikrer studentene et rimelig sted å bo. Hvis vi får opp dekningsgraden til minst 20% vil det også bidra til å dempe prisene på det private boligmarkedet, slik at det kommer alle studenter til gode. NSUs og StLs studentboligundersøkelse viser imidlertid at det er langt igjen før vi når det målet. Derfor er det så viktig at politikerne fortsetter å prioritere studentboliger, også etter Stortingsvalget.

NSU og StL har nettopp gjennomført en studentboligundersøkelse blant landets studentsamskipnader. 19 av de 25 samskipnadene er med i undersøkelsen, som bekrefter at det fortsatt er langt igjen før vi når målet om en nasjonal dekningsgrad på 20 %.

_siloen_h_yde_jpg_298965v

Den årlige studentboligundersøkelsen viser at den nasjonale dekningsgraden er på knappe 14,66 %. Totalt mangler det godt over 10 000 studentboliger før vi når en dekningsgrad på 20%, men det er før vi tar høyde for at studenttallene sannsynligvis vil stige kraftig de nærmeste årene. Flere og flere ønsker å ta høyere utdanning, og det er ingenting som tyder på at denne trenden vil snu med det første. Regjeringen la rett før sommeren frem stortingsmelding nr. 44 (2008-2009), «Utdanningslinja», hvor de spår at antall studenter i Norge vil øke med ca. 80 000 mellom 2009 og 2013. Det er en dramatisk økning på så kort tid. Det er allerede et stort etterslep på studentboliger, fordi boligbyggingen ikke har skjedd i takt med studentøkningen. Med studentøkningen vil etterslepet bare vokse, med mindre satsningen på bolig opprettholdes og styrkes.

Studenter bruker mesteparten av studiestøtten på bolig, og studentsamskipnadene tilbyr et godt og rimelig alternativ til det private leiemarkedet. Et tilstrekkelig tilbud på studentboliger vil også presse ned boligprisene på det private markedet, slik at alle studenter får mer å rutte med, ikke bare de som bor hos samskipnadene. Derfor er studentboliger et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre lik rett til utdanning. Regjeringen viste vilje til å satse på studentboliger da de bevilget midler til ca. 1000 nye studentboliger i statsbudsjettet for 2009, og ytterligere ca. 300 i tiltakspakken. Jeg håper at denne satsningen vil videreføres etter Stortingsvalget, uansett hvem som havner i regjering.