Kunnskapsdepartementet har satt i gang arbeidet med en ny levekårsundersøkelse blant studenter. Det er bra, for vi trenger ny og oppdatert kunnskap om studentenes livssituasjon. Vi trenger imidlertid ingen ny levekårsundersøkelse for å fortelle oss at studentene er i en økonomisk presset situasjon. Den forrige levekårsundersøkelsen blant studenter slo fast det allerede i 2005, og det er blitt bekreftet i flere lokale helse- og trivselsundersøkelser. Selv om studiestøtten er blitt indeksregulert de siste årene, så har prisene ellers i samfunnet steget langt mer. Statistikk fra Lånekassen viser at studentene snarere har fått mindre å rutte med de siste årene.

En undersøkelse gjennomført av Synovate viser at flere studenter får penger hjemmefra. Det er alvorlig og truer prinsippet om lik rett til utdanning. Den offentlige studiestøtten er vårt viktigste verktøy for å sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning, ikke bare de som kan få støtte hjemmefra.

Vi vet at studentene er i en økonomisk sårbar situasjon og vi vet at studiestøtten ikke har steget i takt med prisstigningen generelt og prisene på leiemarkedet spesielt. Derfor blir jeg provosert når statssekretær Kyrre Lekve uttaler til Studvest at KD ønsker å bruke levekårsundersøkelsen til å kartlegge hvorvidt pengene studentene mottar hjemmefra eller tjener i en deltidsjobb går til å dekke «luksusforbruk» eller nødvendigheter. Har ikke KD lest sin egen levekårsundersøkelse fra 2005? Har de ikke fulgt med på prisutviklingen i leiemarkedet?

Vi trenger en ny levekårsundersøkelse, men vi trenger ikke flere unnskyldninger for ikke å gjøre noe med den økonomiske støtten til studentene.

Reklame